
2 juli tok jeg tatovering på ankelen. Dette har jeg hatt lyst til å gjort siden jeg var ehm..ja, sikkert siden jeg visste hva en tatovering var fornoe. Men pga diverse skrekker opp igjennom årene(les:sprøyteskrekk) har jeg utsatt det. Nå, endelig, hadde jeg bestemt meg. Jeg skulle ha noe på et sted jeg hadde mulighet til å skjule, og det skulle være noe som betyr noe for meg, og som ingen andre har. Derfor tegna jeg selv;)
Det er et hjerte, men samtidig en mor og et barn som ligger inntil hverandre.

Ei lita ei vel og merke, men flere skal det bli, for det var ikke så vondt som jeg fryktet;)

Brudepar, bestemor og bestefar, brudas far og samboer og de 6 brudepikene/brudesvennene.




Og det rykker i dansefoten til resten av gjengen;)




Farmor og oldemor studerer skåla oldemor fikk i gave fra oss:) Lekker sant?